Historie

Starten

1. Bestum Tropp ble stiftet allerede i 1919 - bare åtte år etter at Norsk Speiderguttforbund ble stiftet av Christian Dons og H. Møller Gasmann.

Troppen vokste og i 1932 hadde den 70 aktive speidere i 8 patruljer. Det syntes man var for mye. Den 12. september 1932 ble derfor troppen delt i to, med navnene 1. Bestum Tropp og 2. Bestun Tropp. (Ja, troppen vår het altså "2. Bestun" med "n" den gang, som jernbanestasjonen. Etter krigen brukte man skrivemåten "Bestum" slik folk i distriktet gjorde, og som 1. Bestum gjorde fra 1932!) Patruljene Ekorn, Jerv og Røiskatt dannet den nye 2. Bestun. Det var de patruljene som hadde de yngste medlemmene. "Tropsfører" var lektor Wilhelm "Billy" Sommerfeldt og "tropsassistent" var lege Iver Holter. Senere ledet Billy begge troppene en tid.

2. Verdenskrig

Allerede i 1942 ble alt speiderarbeid forbudt. Da ble det Nasjonal Samlings Hird (den nazistiske ungdomsorganisasjonen) som overtok den nye hytta. Også "SS Norge" - en spesialavdeling under "Waffen SS" - var ofte på besøk. Edvard Smidt var troppsleder den gang. Han ble pålagt å levere inn alt speiderutstyr til Hirden. Han leverte noen sekker med gamle, fillete speiderskjorter. Han var også pålagt å levere troppens flagg og banner. Det ble krysset av i en egen protokoll, så det var ingen vei utenom. Edvard klarte likevel å stjele med seg både banner og flagg før han gikk fra depotet, og de ble heist til topps den 7. mai 1945. For en gangs skyld må vi vel tilgi et klart brudd på speiderlovens § 5!

Oluf Reed-Olsens innsats i motstandsarbeidet under krigen er kanskje mest allment kjent, men det var svært mange Bestum-speidere som var aktive der. Det viste seg da speiderne ble bedt om å stille vaktmannskaper i 1945 for å bistå Hjemmefronten - det kunne speiderne dessverre ikke hjelpe med for de aller fleste speiderne var allerede på vakt som Hjemmefrontmenn. Oluf trakk noen av dem med seg inn i det farlige etterretningsarbeidet. Man måtte jo arbeide sammen med folk man stolte på, og som kunne klare seg i skauen over lengre tid. (Kanskje du vil lage en "paraset", altså en slik radio som engelske etterretningsagenter brukte under 2. verdenskrig?)

Ny Bestumtropp og sammenslåing

Rett før krigen ble det dannet nok en speidertropp i distriktet: 3. Bestum Tropp. Både Oluf og Billy var med som støttespillere der. Denne troppen samarbeidet nært med menigheten og KFUM. Etter krigen ble den til det som nå heter 1.Ullern K.F.U.M. I 1951 gikk 1. Bestum inn i 2. Bestum, og dermed var de to troppene blitt til én igjen.

Etter krigen

Etter krigen fikk speidingen voldsom vind i seilene, og Oluf var med. Med sine erfaringer og utdanning under krigen, kunne det gå litt vilt for seg. Et klipp fra Filmavisen viser kretskonkurranse der speiderne slenger seg i tau over Lysakerelven. Idet de passerer lavt over vannflaten, fyrer Oluf av en sprengladning under vann så speiderne blir klissvåte. Det kreves også at de skal åle på magen på et tau høyt over elven. Og så videre: Tøffe tak, men det gikk stort sett bra. Bortsett fra stakkers Thomas Bøhmer som man kan se på film når han avslutter en gigantisk utforkjøring rett i hytteveggen! Det tok seks timer å få ham til bygds for transport til sykehus...

Typisk for tiden etter krigen, var at troppen dro på lange vandrerturer i fjellet nesten hvert år. Det var sjelden troppen bare lå i leir. Det var lang tradisjon for dette. F.eks. syntes troppen i 1936 at det var for kort avstand til sommerleiren på Jeløya ved Moss. Derfor syklet de like godt gjennom Østfold til Halden og inn i Sverige, før de tok veien til Jeløya.

Disse sommerturene kunne nok være tøffe for de yngste, som lærte at "den må tidlig krøkes under tung sekk, som god speider skal bli!" En særlig sagnomsust tur gikk med hele troppen til Svalbard i 1951. Oluf hadde fikset og ordnet så turen skulle bli billigst mulig - de kjøpte f.eks. kjøttkaker "på eksport" for en krone boksen. Videre gikk mye av transporten med båt på "inspeksjonstur", Catalina flybåter "på øvelse" og annet. Masse turutstyr var innlånt fra Tindeklubbens Himalaya-ekspedisjon og fra US Air Force osv, osv. De holdt leir på "Speidernesset" i Krossfjorden på Svalbard (stedet heter det nå offisielt) i 14 dager. Yngstemann på turen var Knut Edin, 13 år, som senere ble troppsleder. Historien forteller at sysselmannens båt "Syssla" som de fikk være med, gikk på grunn med bulder og brak. Det var faktisk fare for at båten skulle velte, så alle speiderne rodde i land. Det fortelles at da presten, som hadde en sønn med, hørte dette, utbrøt han begeistret: "Så fint - da har guttene det morsomt!". Turen ble for øvrig gjentatt med mange av de samme deltakerne tredve - eller var det førti? - år senere.

Lokaler

Gjennom det meste av troppens historie, har patruljene hatt sine møter hjemme hos en av speiderne i patruljen.

Når hele troppen møtes, trengs det mer plass. I mange år møttes troppen hjemme hos familien Sommerfeldt - altså hos tropsføreren. Men møtene ble nesten alltid holdt ute. Etter krigen møttes troppen enten på Bestum eller Ullern skole.

Også årsmøtene ble i mange år holdt ute ved "gamle eik" nede i Ullernåsen. Ingen vet om den står der ennå, men det er i alle fall bebygget der nå. Senere har 2. Bestum gjennom tidene leid lokaler til årsmøtene - mest på Bestum eller Ullern skole, og i Ullern menighetshus.

I en kort periode brukte flokken en av Vækerøstuene (ved tidligere Bestum politistasjon på Maritim). Det var fine lokaler, men dessverre ble det så mye innbrudd der, at flokken måtte gi opp. Ellers var det i mange år vanlig å holde flokkmøtene hjemme hos flokklederen "Akela".

Først de aller seneste årene har troppen fått bruke "Kahytten" ved Øraker skole.

Sjøspeiding i 2. Bestum

I 1978 var Christian, eldste sønn av Knut W. Hansson, kommet i småspeideralder. Knut hadde vært leder i 1. Høvik Sjøtropp og ville begynne sjøspeiding på Bestum. Han startet da en ulveflokk der, kalt "Sjøulvene", i samarbeid med 2. Bestum. Ulveflokken hadde både gutter og jenter. Dette med piker i "guttespeider'n" NSF var nokså nytt på den tiden, men Knut hadde erfart i 1. Høvik - som var tidlig ute med det - at det gikk fint.

Da ulvungene skulle bli speidere i 1981, ble man enige om at det skulle være en egen sjøtropp i tillegg til landtroppen. Landtroppen var dengang en ren guttetropp, men også de tok opp jenter snart etter. Sjøtroppen ble først kalt "Gastetroppen".

2. Bestum Sjø idag

I dag er landtroppen nedlagt og alt speiderarbeidet i Bestum er sjøspeiding. Det er derfor naturlig at gruppen nå kaller seg "2. Bestum Sjø". Men selv om dette navnet er nokså nytt, så har altså speidingen på Bestum tradisjoner helt tilbake fra 1919. Og det meste av denne tiden var det en landtropp, med lange vandrerturer som spesialitet, og "Bento" som naturlig midtpunkt.

Av Knut W. Hansson. (Hovedkilde: "2. Bestum 50 år - 1932-1982" av Dons, Ekne og Krosby (red), (1982.)