Båter

Leden

Leden er på 24 fots Dehler Sprinta 24 fra 1985 og brukes av speiderne på møtene hver uke i sommerhalvåret. De eldste speiderne kan bruke den på dagsturer og overnattningsturer, avhengig av hva skalgs sertifikater de har.

Oluf

Oluf er en Pioner Maxi, 2009-modell med 9,8 HK 4-taktsmotor. Den ble innkjøpt våren 2009 med hjelp fra Gjensidigefondet, og har vært flittig i bruk siden. Oluf er oppkalt etter Oluf Reed-Olsen, en av troppens mest markerte tropsledere i tiden før og etter krigen.

Korevi

Korevi er en Nordisk Familiebåt 29, 1978-modell.
Mer informasjon om denne båten senere.

Andre farkoster

I tillegg har vi 6 kanoer (ganske slitne, men likevel brukbare) og en Laserjolle

Sunflower

I begynnelsen av 1980-årene var de første sjøspeiderne ferdige med småspeidertiden (som vi kalte "Sjøulver"). Da kjøpte vi fire 11 fots Sunflower seiljoller. Det var de første båtene i speidergruppen bortsett fra kanoer.
Skroget på disse jollene var i presset isopor og rigg/ror i aluminium. Ingen av delene tålte noe særlig, så det krevdes endel reparasjoner. Heldigvis hadde vi en far i gruppen som arbeidet profesjonelt med aluminiumsplater, så det meste ordnet seg!
Det var plass til to speidere i hver båt. Det kom alltid vann i båten, men isoporskroget fløt jo uansett.
Sunflowerjollene egnet seg bare for lukkede farvann, og kunne ikke brukes på tokt. De var artige å seile. Vi seilte dem på møtene og hadde dem med på flere faste leire. Seiljollene ble senere solgt til speiderne på Nesøya.

Andunger lånt fra 1. Høvik Sjø

Den første tiden samarbeidet vi mye med 1. Høvik, der troppslederen hadde vært speiderleder tidligere. De hadde sin egen brygge på Strand i Bærum og hadde bygget sine egne Andunger. 2. Bestum fikk låne Andungene, mot å være med å pusse dem, legge dem opp om høsten osv.
Om sommeren dro gjerne 1. Høvik ned til et leirsted - eller på tokt - med Andungene. Vi møtte dem ett eller annet sted på kysten og overtok Andungene der. Våre foreldre kjørte speiderne ut til møtestedet, og tok noen ganger med 1. Høvikspeideren hjem igjen. Dermed slapp de å seile helt inn til Bærum, og vi fikk Andungene på tokt eller leir. Når det var felles Sjøspeiderleir, seilte gjerne 1. Høvik Andungene til leiren og vi hjem igjen. Slik samarbeidet vi fint til begges beste.

Ulven

Rundt midten av 1980-årene fikk troppen en 20 fots Hurley seilbåt i anonym gave av en tidligere speiderleder. Hun het Ulven, og derfor fikk båten det navnet. Båten hadde falt ned en skrent under opplag og så ut deretter. I speiderarbeidet fikk Ulven mange skader mot brygger og grunner, slik speiderbåter gjerne gjør, og på et tokt brakk båten masten. Men speiderledere og foreldre fikk alltid reparert båten, så den i alle fall var trygg!
Ulven var en typisk turbåt. Seilegenskapene var derfor så som så, men det var trivelig ombord og tørt under dekk. Der kunne to store og to små speidere sove i hver sin køye. Det var pentry og god sitteplass. Ren luksus for dem som var vant til våte Andunger!
Vi forsøkte å ta Ulven på land sammen med 1. Høviks Andunger, men kranen brakk og Ulven ble liggende tørt på stranden! Etter denne opplevelsen la vi den opp hos "Mathis" Mathiesen på Børsholmen i Asker. Mathis var svært opptatt av ungdomsarbeid, speiding og seiling, så der fikk båtene ligge gratis. Først senere fikk vi opplag på Sollerud, og det var jo unektelig mer praktisk!
Ulven ble solgt til en privatperson utenfor gruppen.

Tresnekke

Tresnekka var en åpen trebåt - ikke ulik en Oslojolle - som troppen fikk i gave. Den var gammel og av tvilsom kvalitet. Likevel var det med på et seiltokt til Sverige. Da brakk den bommen under seiling og masten under slep (på grunn av rykk i linen). Da inspiserte båtfuten båten grundig. Det viste seg at ikke bare riggen, men faktisk hele båten, var pill råtten og derfor svært usikker og uegnet til seilas. Reparasjon var ikke til å tenke på, og båtfuten beordret båten senket. Med ett, eneste hugg gikk øksen tvers gjennom kjørstokken(!) og båten sank. Patruljeførere "fulgte båten ned" i stram givakt med speiderhilsen...

PetterOg

Sjøtroppen mente at den trengte mer enn én båt og kjøpte en Andunge i begynnelsen av 1990-tallet. Troppen kjente jo båttypen godt, for de hadde tidligere lånt tre slike av Høvikspeiderne. De var etterhvert blitt i temmelig dårlig forfatning og Høvik ville ikke lenger låne dem ut til andre. Siden sjøtroppen allerde hadde båten Ulven, kalte speiderne Andungen for "PetterOg" (etter Prokofievs barnesymfoni "Peter og Ulven").
Andunger er 20 fot lange, de er åpne (med et fordekk og akterdekk), har 13 kvm seil samt 14 kvm spinnaker. De er morsomme å seile, og seiler ganske godt - særlig når man tenker på at båttypen ble konstruert som trebåter i 1994. De har plass til en patrulje, som også kan overnatte ombord med bomtelt over cockpit.
Dessverre skjedde et uhell en vinter mot slutten av 1990-tallet som gjorde at kjølen til PetterOg løsnet helt fra skroget. Troppen så seg ikke istand til å reparere den, og den ble da gitt som gave til Sollerudstranda skole som et "reparasjons-prosjekt". Dermed hadde troppen igjen bare én båt en sommer eller to, nemlig Ulven.

Færder

L/S (losskøyta) Færder ble antakelig bygget i 1897 av Thor Jensen i Porsgrunn etter design av Fredrik Johannesen. Thor Jensen var lenge formann på Archers verft så det er ikke rart at båten bar et tydelig preg av en Colin Archer skøyte. Hun var bestilt av losene Severin Evensen og Anton Hansen og gjorde tjeneste som losskøyte. Hjemmehavnen var da Hvasser i ytre Oslofjord. Evensen og Hansen solgte henne til privat eier av ukjente grunner.
Færder er 37-38 fot lang, pluss klyverbom (forut). Som skøyter flest er hun langkjølt og god og bred. Opp igjennom årene har hun opplevd flere ombygninger og navneskifter og har vært brukt både som fiskefartøy og lystbåt.
Senere, da troppsleder Iens Ludvig Høst overtok som deleier, hadde den fått to master. Tidlig i speidertiden skiftet han imidlertid hele riggen tilbake til den opprinnelige, med bare én mast. I hans tid het skøyta L/S Færder og hadde kallesignal LM 4282.
Færders karriere som sjøspeiderbåt begynte da Iens Ludvig Høst (til rors på bildet) overtok som troppsleder etter Knut W. Hansson på midten av 1980-tallet. Sjøtroppen fikk bruke Færder på en sjenerøs måte og i en slik grad at skøyta ble en viktig del av troppens og etterhvert hele gruppens identitet og aktivitet.


Mer om Færder fra en som var der

Janis

Janis var en Jamaha Jog på 21 fot og ble brukt av speiderne på møtene hver uke i sommerhalvåret i mange år. De eldste speiderne brukte den på dagsturer og overnattingsturer. Båten ble solgt rimelig til en av speiderne.